Banker og kredittselskap liker ikke å tape penger. Vi som søker om lån og kredittkort skal også være glade for at økonomien vår vurderes. I sum foretas det en kredittsjekk slik at vi ikke havner i gjeldsproblemer. Her er alt du trenger å vite før du søker om lånefinansiering.
PS: Klikk her for info om refinansiering og hvordan du bør gå frem for å få bedre kontroll over økonomien din.
Derfor kredittsjekkes du
En kredittsjekk er et forsøk på å forutsi om du på noe vis kommer til å la være å betale det du skylder. Enten det dreier seg om lån eller kredittkort, ønsker finansieringsselskapet å redusere risikoen for mislighold. Det gjør de først og fremst ved å se på betalingshistorikken og betalingsevnen din.
En kredittverdig person har vist over tid at de betaler regningene sine, og helst i tide.
Personen har også stabil inntekt i en eller annen form. Likviditeten er god, og personen vil ha få eller ingen problemer med å betjene den nye gjelden som det søkes om. Dette prøver bankene og kredittselskapene å få oversikt over. Med best mulig informasjon, kan de ta best mulig avgjørelse.
Du rangeres av kredittopplysningsbyråene
Den viktigste informasjonen finansieringsselskapene bruker er den såkalte kredittscoren de henter fra kredittopplysningsbyråer. Denne scoren regnes ut fra mange faktorer. De viktigste er betalingshistorikken, nåværende gjeld, inntekt og alder. Hos noen byråer går scoren fra 0 til 100, mens andre har tilsvarende skala som går til 1000. I begge tilfeller vil lav score tilsi at personen er mindre kredittverdig enn om scoren er høy.
Dette kan føre til nei på lånesøknaden
Hver enkelt bank, kredittkortselskap, eller andre selskap som leverer kredittbaserte tjenester, har normalt egne retningslinjer når det gjelder kredittscore. For eksempel er det vanlig at banker med forbrukslån ikke aksepterer søkere med score som er under 20, når skalaen til kredittopplysningsbyrået går til 100.
Du kan ha ok kredittscore, men likevel få nei på søknaden. Mangel på likviditet, ustabil inntekt, høy gjeld, og alder er eksempler på enkeltfaktorer som kan gi nei på en lånesøknad.
Den viktigste faktoren er imidlertid om du har en såkalt betalingsanmerkning.
Betalingsanmerkninger er verst
Betalingsanmerkninger anføres på en person dersom et krav er misligholdt og deretter gått til rettslig inndrivelse. Kreditoren eller inkassoselskapet vil registrere anmerkningen hos kredittopplysningsbyråene 30 dager (minimum) etter at rettslige skritt ble iverksatt. Anmerkningen står da inntil kravet er oppgjort. Dermed vil en ny kredittvurdering avdekke at personen har betalingsanmerkning, noe som nesten alltid fører til avslag.
Avslagene kommer ikke bare når det søkes om lån eller kredittkort, men også på de fleste varer og tjenester som inneholder et kredittelement. Dette kan være kjøp av varer på avbetaling, eller forskjellige abonnementer som mobil, strøm og bredbånd.
Bankene har retningslinjer de må følge
Bankenes vurdering baseres ikke bare på deres egne risikoanalyser og krav til inntekter, men også i forhold til pålagte hensyn fra myndighetene. Finanstilsynet krever at forskjellige retningslinjer følges, alt ettersom hvilken type lån du søker om.
Generelt må banken se på følgende når de vurderer en søknad om lån eller kreditt:
- Belåningsgrad
- Gjeldsgrad
- Likviditet
Belåningsgraden dikterer størrelsen på blant annet boliglån. Her er retningslinjene at banken normalt ikke kan låne deg mer enn 85% av boligens verdi.
Gjeldsgraden har med forholdet mellom inntekt og gjeld å gjøre. Her sier retningslinjene at banker ikke bør gi kreditt eller lån som fører til at gjelden er mer enn fem ganger høyere enn inntekten. Tjener du 300 000 kroner i året, skal altså banken helst ikke gi deg lån dersom du totalt vil få over 1,5 millioner i gjeld.
Likviditeten er et skjønnsmessig spørsmål som har med betalingsevnen din å gjøre. Banken må ta hensyn til at du skal ha penger til livsopphold, etter at du har betalt alle regninger. Her kan blant hvor du bor innvirke (dyrere å bo i by enn i utkantstrøk).
Kredittsjekken innvirker også på rentetilbudene du får
Mens kredittkort og avbetalingsordninger har faste rentesatser, avgjøres ofte rentene på et lån av kredittsjekken. Det vil si at når banken har funnet ut at du kan få låne, justerer de rentene de tilbyr i forhold til kredittscoren og betalingsevnen din.
Søker du for eksempel om forbrukslån uten sikkerhet, får du renter fra omtrent 7% til omtrent 20%. De beste rentetilbudene går som regel til personer som banken anser som meget kredittverdige. De tar imidlertid også hensyn til betalingsevnen og likviditeten. Om du for eksempel kvalifiserer til å få låne, men likevel er i grenseland likviditetsmessig, kan det hende du får bedre rentetilbud enn om likviditeten var høyere.
Kredittsjekk deg selv
Lurer du på om du er kredittverdig? Du kan sjekke selv hos flere av kredittopplysningsbyråene. To av de mest brukte er Experian og Soliditet. På begge nettstedene må du logge inn med BankID, samt oppgi personnummer og mobilnummer.
Det er gratis å få alle opplysninger som kredittvurderingsbyrået har lagret på ditt navn. Dette er da det samme som for eksempel en bank vil se når de kredittvurderer deg. Egenopplysningene vil inkludere eventuelle betalingsanmerkninger som er registrert på navnet ditt.
Vil du i tillegg ha den eksakte kredittscoren som bankene også innhenter, koster det normalt omtrent 50 kroner.