Usikrede lån er dyre. Mye dyrere enn boliglån og billån for eksempel. Men hvorfor er det slik? Og hva er de faktiske kostnadene?

Vi skal fortelle deg alt du trenger å vite om lån uten sikkerhet og kostnadene som følger med dem. Men først må vi forklare hva usikrede lån er.

Lån uten sikkerhet

Låner du penger av en bank for å kjøpe en bolig, tar banken pant i huset. Eller leiligheten. Det samme gjelder tradisjonelle billån. Du får billånet hvis banken kan ta pant i bilen.

Pantet fungerer slik:

Betaler du ikke banken det du skylder for lånet, kan den, med loven i hånd, selge huset eller bilen med tvang.

Sagt på en annen måte: Banken har en sikkerhet for at den får tilbake pengene sine hvis du misligholder lånet ditt.

Slik er det ikke med usikrede lån.

Ingen krav til sikkerhet

Når du søker om et usikret lån, slipper du å stille med en sikkerhet for lånet. Banken krever altså ikke at du skal gi dem pant i eiendeler eller eiendom du eier.

Forbrukslån og penger du henter fra kredittkortet ditt, er typiske usikrede lån. Du kan få dem så lenge du er norsk statsborger, over en viss alder, og har en fast inntekt. Og er fri for betalingsanmerkninger, så klart.

Dette er ofte de eneste kravene bankene stiller for å låne ut penger uten å kreve en form for sikkerhet for lånet.

Vel og bra. Men bortfallet av sikkerhetskravet kommer med en kostnad. Mer om det snart.

Kostnadene

Ingen vettug bank låner ut penger uten å ville tjene penger. For banken har ansatte, som skal ha lønn for jobben de gjør. Og eiere, som forventer å tjene penger på investeringen sin.

Så, når banken låner ut penger, passer den på å skaffe seg flere inntekter. Dette dukker opp som kostnader for oss lånekunder. Her er noen av de vanligste inntektskildene:

  • Renter.
  • Etableringsgebyr.
  • Termingebyr.
  • Overtrekksgebyr (gjelder kredittkort).

La oss se nærmere på hver av dem.

Renter

Bankene krever altså ikke sikkerhet i form av pant på usikrede lån. Fint for oss som låner penger. Verre for bankene. For risikoen for at de ikke får igjen pengene de låner ut er større med slike lån, sammenlignet med et boliglån, for eksempel.

Men bankene aksepterer ikke stilltiende at sjansen for tap er større. De reduserer risikoen så godt de kan. Ved å gi usikrede lån en vesentlig høyere rente enn andre lån.

Tanken er at de samlede renteinntektene skal overgå summen av tapene.

Den rene renten på alle lån kalles den nominelle renten. Du kan gjerne si at dette er leieprisen du må betale for å låne av bankens penger.

  • På forbrukslån kan du få en nominell rente fra 9 % til 17 %.
  • Den nominelle renten på kredittkortgjeld ligger ofte et sted mellom 15 % og 25 %.

Det er viktig at du ikke ser deg blind på den nominelle renten. For den sier ingenting om hva du skal betale på lånet ditt hver måned. Vi skal snart forklare deg hva vi mener.

Etableringsgebyr

Få banker kan trykke på en knapp for å gi deg et lån. Jobben er mer omfattende enn som så.

Banken må sette opp en låneavtale. Og den må overføre lånet til kontoen din. Det er som regel en lønnet ansatt som gjør dette. Derfor tar de fleste bankene seg betalt for denne jobben.

  • Du må betale rundt 900 kroner for opprettelsen av de fleste forbrukslånene.
  • I noen banker er det størrelsen på lånet som bestemmer hvor høyt etableringsgebyret blir.
  • Du trenger som regel ikke å betale etableringsgebyr når du skaffer deg et kredittkort.

Det finnes banker som gir deg et forbrukslån uten å belaste deg med et etableringsgebyr:

  • Låner du mindre enn 70.000,- av Santander, slipper du gebyr.
  • Det samme gjelder hvis du låner 14.999,- eller mindre, i Bank Norwegian.

Termingebyr

Også jobben med å kreve inn renter og avdrag én gang i måneden koster penger. Derfor har de fleste bankene termingebyr på lånene sine.

Dette gebyret er ikke all verden isolert sett. Det ligger ofte på 30,- til 40 kroner. Men fordi det dukker opp hver måned så lenge du har lånet, blir kostnaden merkbar.

Men også her finnes det unntak. Santander har droppet termingebyret på smålånet sitt (forbrukslån under 70.000 kroner).

Faktura- og overtrekksgebyr

Disse gebyrene er typiske for kredittkort. Velger du papirfaktura i stedet for eFaktura fra kredittkortselskapet, må du tåle å betale 40,- til 50 kroner for hver faktura.

Og bruker du mer penger av kredittkortet enn hva kredittgrensen tillater, vil de fleste «straffe» deg med et overtrekksgebyr. Som regel 100 kroner.

Nominell og effektiv rente

Tidligere ba vi deg se bort fra de nominelle rentene. Det er ikke det at de ikke betyr noe. De er tross alt grunnprisen du skal betale for å låne penger.

Men de forteller deg ikke hele sannheten.

Det er det de effektive rentene som gjør. De effektive rentene er summen av de nominelle rentene og gebyrene som vi har skrevet om over (med unntak av faktura- og overtrekksgebyrene).

Det er de effektive rentene som forteller deg hvor mye du skal nedbetale lånet med hver måned.

Effektive renter varierer

Myndighetene har pålagt alle som skal markedsføre usikrede lån om å fortelle hva den effektive renten er. Bare vit at du kan få en helt annen rente enn den som er annonsert. Den kan bli høyere. Eller lavere.

Bankene setter rentene etter hvor flink du er til å betale for deg. For å finne ut dette, bruker de en kredittsjekk.

  • Kommer du ut av sjekken som en god betaler, blir rentene lavere.
  • Skulle du ende opp som en dårligere betaler, blir rentene høyere.
Dette er kostnadene som følger med usikrede lån